Info only in Norwegian!
Dvergpinscheren - en relativt frisk rase
Selv om et valpekull er aldri så gjennomtenkt kan man aldri garantere at valpene vokser opp uten helseproblemer og sykdommer.
De fleste vil gjøre det, men der vil alltid kunne dukke opp individer med sykdommer og lyter.
Det anbefales på det sterkeste at man sjekker hundens patella (kneskåler) og øyelyser når hunden har passert 1 år!
Ikke bare for at oppdretter skal kunne få tilbakemelding på sitt avlsarbeid, men også for at du som eier skal kunne vite at hunden din er frisk og fin.
Mer om undersøkelser, stell, sykdommer og forsikring nedover siden.
De fleste vil gjøre det, men der vil alltid kunne dukke opp individer med sykdommer og lyter.
Det anbefales på det sterkeste at man sjekker hundens patella (kneskåler) og øyelyser når hunden har passert 1 år!
Ikke bare for at oppdretter skal kunne få tilbakemelding på sitt avlsarbeid, men også for at du som eier skal kunne vite at hunden din er frisk og fin.
Mer om undersøkelser, stell, sykdommer og forsikring nedover siden.
Helseundersøkelser - for hundens beste
Her finner du en oversikt over hvilke undersøkelser som er anbefalt, og et par andre undersøkelser som også kan være greie å vurdere.
Patellasjekk - gjøres når hunden har passert 1 år, og aller helst hos spesialist. På NKKs hjemmeside finner du oversikt over hvilke veterinærer som til enhver tid har avtale med NKK. Resultatet vil da registreres i DogWeb.
HER finner du listen over godkjente veterinærer.
Øyelysing - gjøres når hunden har passert 1 år. Senere gjøres dette igjen, med noen års mellomrom.
HER finner du liste over autoriserte øyelysere.
HD/AD (røntgen) - gjøres når hunden har passert 1 år. Dette er ikke en undersøkelse de fleste utfører på dvergpinscher, men kan være verdt å vurdere om hunden belastes hardere enn normalt (f.eks. kløv, sykling, trekk, agility m.m.)
HER finner du mer informasjon om røntgenundersøkelser.
Patellasjekk - gjøres når hunden har passert 1 år, og aller helst hos spesialist. På NKKs hjemmeside finner du oversikt over hvilke veterinærer som til enhver tid har avtale med NKK. Resultatet vil da registreres i DogWeb.
HER finner du listen over godkjente veterinærer.
Øyelysing - gjøres når hunden har passert 1 år. Senere gjøres dette igjen, med noen års mellomrom.
HER finner du liste over autoriserte øyelysere.
HD/AD (røntgen) - gjøres når hunden har passert 1 år. Dette er ikke en undersøkelse de fleste utfører på dvergpinscher, men kan være verdt å vurdere om hunden belastes hardere enn normalt (f.eks. kløv, sykling, trekk, agility m.m.)
HER finner du mer informasjon om røntgenundersøkelser.
Stell og pleie
KLOKLIPP
En god klosaks er verdt å investere i! Velg en som ikke klemmer kloa, for det kan være smertefullt for hunden. Klipp klørne ofte. Klørne skal ikke berøre bakken når hunden står normalt. Mange dvergpinschere kan være vanskelige å klippe klør på. Noen er direkte redd for labbene sine, og setter lite pris på kloklipp. Med trening bedrer dette seg. Men det kan ta litt tid. Vær tålmodig, og gjør kloklippen til en positiv opplevelse for hunden din. |
PELSSTELL
Dvergpinscheren har kort pels uten underull, og pelsen er lett å stelle. Bruk en mild hundeshampo når du vasker hunden, eller bare vann hvis den ikke lukter vondt. Jo mer man vasker hunden, jo større sjanse er det for å ødelegge balansen i huden. Hvis pelsen blir matt og glansløs kan fôret tilsettes olje (omega3) som fås kjøpt bl.a. på dyrebutikk og hos veterinær (dette kan også hjelpe hvis klørne blir tørre og sprø). Ved riktig fôring (hvilket fôr hunden trives best på er individuelt) skal pelsen være blank og skinnende, og klørne skal ikke flise seg. |
TANNHELSE
Det finnes flere måter å hjelpe hunden med å ha friske tenner. Man kan pusse tennene på hunden (finnes egne tannbørster og pastaer for dette, ikke bruk tannpasta beregnet på mennesker), gi den tyggepinner etc. og man kan få veterinæren til å rense tennene på hunden ved behov. Å fôre rått kontra tørrfôr kan ha en veldig god effekt på tannhelsen. Det danner seg mindre tannstein, og ånden holdes friskere. (Se mer under "Fôring") |
Vaksiner
Valper får ofte en vaksine i 7-8 ukers alder.
Denne vaksinen er KUN beskyttelse for parvovirus (valpesyke), slik at valpen må revaksineres når den er ca.12 uker gammel. Noen valper blir levert uvaksinerte, og eier må da sørge for vaksine når valpen er ca. 12 uker gammel.
Etter dette følges et årlig vaksineprogram.
Finn mer info i linkesamlingen nederst på siden.
Rabiesvaksine er nødvendig om hunden skal reise (ferie eller utstillinger f.eks.) til utlandet.
Gjelder ikke reise til og fra Sverige.
Grunnen er at hunden skal få komme tilbake til Norge uten å måtte stå i karantene.
Noen land krever rabiesvaksine for innreise.
Fra vaksinen er satt til den er gyldig skal det gå 21 dager.
Les mer på Mattilsynets sider.
Denne vaksinen er KUN beskyttelse for parvovirus (valpesyke), slik at valpen må revaksineres når den er ca.12 uker gammel. Noen valper blir levert uvaksinerte, og eier må da sørge for vaksine når valpen er ca. 12 uker gammel.
Etter dette følges et årlig vaksineprogram.
Finn mer info i linkesamlingen nederst på siden.
Rabiesvaksine er nødvendig om hunden skal reise (ferie eller utstillinger f.eks.) til utlandet.
Gjelder ikke reise til og fra Sverige.
Grunnen er at hunden skal få komme tilbake til Norge uten å måtte stå i karantene.
Noen land krever rabiesvaksine for innreise.
Fra vaksinen er satt til den er gyldig skal det gå 21 dager.
Les mer på Mattilsynets sider.
Ormkurer
Ormkurer hos oppdretter:
Valpene får tre behandlinger før de er leveringsklare (4, 6 og 8 uker).
Vi anbefaler å gi en kur en måned etter at valpen har flyttet i nytt hjem, og deretter årlig.
Det skal i utgangspunktet gis så få ormkurer som mulig.
Noen veterinærer krever at man leverer avføringsprøver for å få utskrevet kur.
Ormkurer er reseptbelagte i Norge.
De er reseptfrie i Sverige, og koster omtrent halvparten.
Reiser du til Sverige (uansett om det er sjeldent eller ofte) og har med deg hund må man gi kur mot revens dvergbendelorm. Dette må gjøres under oppsyn av veterinær, og passet må stemples.
Les mer under linker, nederst på siden.
Valpene får tre behandlinger før de er leveringsklare (4, 6 og 8 uker).
Vi anbefaler å gi en kur en måned etter at valpen har flyttet i nytt hjem, og deretter årlig.
Det skal i utgangspunktet gis så få ormkurer som mulig.
Noen veterinærer krever at man leverer avføringsprøver for å få utskrevet kur.
Ormkurer er reseptbelagte i Norge.
De er reseptfrie i Sverige, og koster omtrent halvparten.
Reiser du til Sverige (uansett om det er sjeldent eller ofte) og har med deg hund må man gi kur mot revens dvergbendelorm. Dette må gjøres under oppsyn av veterinær, og passet må stemples.
Les mer under linker, nederst på siden.
Vaksinereaksjon
Det er kjent at pinscheren kan reagere på 12 ukersvaksinen.
Det er litt mindre kjent at dvergpinscheren også kan reagere på denne.
Mest sannsynlig fordi det ikke er så mange tilfeller.
Det er viktig å vite hva man skal se etter, og viktig at veterinæren kjenner til behandlingen
om vaksinereaksjonen dukker opp.
Les mer om dette i linken nederst på siden.
Skriv gjerne ut infoen, og gi den til veterinæren som vaksinerer valpen din.
Det er nemlig ikke alle veterinærer som kjenner til dette.
Dessverre.
Det er litt mindre kjent at dvergpinscheren også kan reagere på denne.
Mest sannsynlig fordi det ikke er så mange tilfeller.
Det er viktig å vite hva man skal se etter, og viktig at veterinæren kjenner til behandlingen
om vaksinereaksjonen dukker opp.
Les mer om dette i linken nederst på siden.
Skriv gjerne ut infoen, og gi den til veterinæren som vaksinerer valpen din.
Det er nemlig ikke alle veterinærer som kjenner til dette.
Dessverre.
Øyesykdommer
KATARAKT (Grå stær)
Arvelig katarakt er beskrevet hos et stort antall hunderaser, og listen over affiserte raser blir stadig lengre.
Katarakt er en fortetning i linsen. Hvis den angår hele linsen vil den føre til blindhet.
Medfødt katarakt er til stede ved fødselen.
Katarakt som er oppstått etter de første 8 leveukene kalles utviklingskatarakt (juvenil katarakt).
Senil katarakt kan forekomme hos gamle dyr, men må ikke forveksles med normale aldersforandringer på linsen.
Katarakt kan forårsakes av flere ting, for eksempel skade (kraftig slag mot øyet ) ,
sykdom i øyet (f.eks PRA) eller generelt i kroppen som sukkersyke.
En del katarakter er arvelige og ved øyelysing ønsker man å utelukke individer med arvelig katarakt fra avl.
Små katarakter som ikke gir nevneverdige synsforstyrrelser behandles ikke.
Noen katarakter kan gi reaksjoner inni øyet som gir røde vonde øyne .
I disse tilfellene hvor katarakten gir en sekundær uveitt (betennelse inne i øyet) må uveitten behandles.
Dersom katarakten gir synsforstyrrelser er operasjon eneste mulighet for å få tilbake synet.
Forutsetningen for å operere en katarakt er at en eventuell uveitt er under kontroll og at eier og hund begge er innstilt på
å utføre etterbehandlingen så optimalt som mulig.
Dersom operasjon skal gi synet tilbake må netthinnen være intakt.
PHTLV/PHPV:
(Persisterende Hyperplastisk Tunica vasculosa Lentis/Persisterende Hyperplastisk Primær Vitreus)
Medfødt misdannelse i bakre del av øyet, representerer rester av blodkarsystemet fra fosterstadiet.
Alvorlighetsgrad varierer fra bare små pigmentflekker på linsens bakside til store forandringer med blødninger og katarakt i linsene.
PRA (Progressiv Retinal Atrofi)
Progressiv = fremadskridene.
Retina = øyets netthinne (der synscellene sitter).
Atrofi = vevssvinn (tilbakedannelse av vev).
PRA er diagnostisert på svært mange raser.
Sykdommen fører til et svinn av netthinnens synsceller (staver og tapper).
Forandringene begynner i netthinnens periferi, og hundene mister først sidesynet og får såkalt "tunnelsyn".
Etter hvert brer forandringene seg i hele netthinnen. Stavene ødelegges først, dette fører til tap av mørkesyn (hunden blir nattblind).
Senere svekkes dagsynet gradvis og etter 1-2 år vil hunden være helt blind. Begge øynene angripes samtidig, og i samme grad.
Sykdommen er ikke smertefull.
De første symptomene melder seg hos de fleste raser ved 3-6 års alder, men hos enkelte raser har vi tidlige former for PRA som kan oppstå før 1 års alder. Det kan gå fra ett til flere år fra man merker de første symptomene på nattblindhet til hunden er helt blind.
Diagnostisering / Behandling:
PRA diagnostiseres ved rutinemessig øyelysing (ophtalmoskopi).
Sykdommen kan da oppdages før hunden begynner å utvikle symptomer på nedsatt syn.
Hos de fleste raser der sykdommen forekommer er det et krav at avlsdyrene har attest på at de er fri for sykdommen før parring.
Det kreves årlig undersøkelse så lenge hunden brukes i avl.
Det finnes ingen behandling for sykdommen. Sykdommen er arvelig, i de fleste tilfeller ligger en recessiv nedarving bak.
Det vil si at både mor og far må ha anlegg for sykdommen (symptomfrie anleggsbærere for at avkommet skal kunne få sykdommen.
Avlsanbefalingene er derfor at individer med PRA, deres foreldre, helsøsken og avkom ikke bør brukes i avl.
Hunder som ikke brukes i avl bør også undersøkes, gjerne ved 1, 3 og 5 års alder.
Hunder som har PRA får også ofte katarakt (grå stær).
GLAUKOM (Grønn stær)
Grønn stær betyr at trykket inne i øyet er for høyt.
Det er flere årsaker til at noen hunder får grønn stær, bl.annet sykdom eller skade.
Grønn stær kan også være arvelig.
Ved å foreta en trykkmåling av øyet, kan sykdommen avdekkes.
Dette gjøres ved hjelp av en Tonopen, som måler både høyt og lavt trykk på øyet.
Dette er en akutt tilstand, og synet kan gå tapt ved høyt trykk i inntil 24 timer.
For høyt trykk på øyet er meget smertefullt, og kan i noen tilfeller kontrolleres med medisiner.
I restrerende tilfeller er kirurgi eneste utvei. En shuntoperasjon kan, om det fremdeles er litt syn igjen på øyet, gi hunden synet en stund til. Ved blindhet anbefales innsetting av silikonøye.
Arvelig katarakt er beskrevet hos et stort antall hunderaser, og listen over affiserte raser blir stadig lengre.
Katarakt er en fortetning i linsen. Hvis den angår hele linsen vil den føre til blindhet.
Medfødt katarakt er til stede ved fødselen.
Katarakt som er oppstått etter de første 8 leveukene kalles utviklingskatarakt (juvenil katarakt).
Senil katarakt kan forekomme hos gamle dyr, men må ikke forveksles med normale aldersforandringer på linsen.
Katarakt kan forårsakes av flere ting, for eksempel skade (kraftig slag mot øyet ) ,
sykdom i øyet (f.eks PRA) eller generelt i kroppen som sukkersyke.
En del katarakter er arvelige og ved øyelysing ønsker man å utelukke individer med arvelig katarakt fra avl.
Små katarakter som ikke gir nevneverdige synsforstyrrelser behandles ikke.
Noen katarakter kan gi reaksjoner inni øyet som gir røde vonde øyne .
I disse tilfellene hvor katarakten gir en sekundær uveitt (betennelse inne i øyet) må uveitten behandles.
Dersom katarakten gir synsforstyrrelser er operasjon eneste mulighet for å få tilbake synet.
Forutsetningen for å operere en katarakt er at en eventuell uveitt er under kontroll og at eier og hund begge er innstilt på
å utføre etterbehandlingen så optimalt som mulig.
Dersom operasjon skal gi synet tilbake må netthinnen være intakt.
PHTLV/PHPV:
(Persisterende Hyperplastisk Tunica vasculosa Lentis/Persisterende Hyperplastisk Primær Vitreus)
Medfødt misdannelse i bakre del av øyet, representerer rester av blodkarsystemet fra fosterstadiet.
Alvorlighetsgrad varierer fra bare små pigmentflekker på linsens bakside til store forandringer med blødninger og katarakt i linsene.
PRA (Progressiv Retinal Atrofi)
Progressiv = fremadskridene.
Retina = øyets netthinne (der synscellene sitter).
Atrofi = vevssvinn (tilbakedannelse av vev).
PRA er diagnostisert på svært mange raser.
Sykdommen fører til et svinn av netthinnens synsceller (staver og tapper).
Forandringene begynner i netthinnens periferi, og hundene mister først sidesynet og får såkalt "tunnelsyn".
Etter hvert brer forandringene seg i hele netthinnen. Stavene ødelegges først, dette fører til tap av mørkesyn (hunden blir nattblind).
Senere svekkes dagsynet gradvis og etter 1-2 år vil hunden være helt blind. Begge øynene angripes samtidig, og i samme grad.
Sykdommen er ikke smertefull.
De første symptomene melder seg hos de fleste raser ved 3-6 års alder, men hos enkelte raser har vi tidlige former for PRA som kan oppstå før 1 års alder. Det kan gå fra ett til flere år fra man merker de første symptomene på nattblindhet til hunden er helt blind.
Diagnostisering / Behandling:
PRA diagnostiseres ved rutinemessig øyelysing (ophtalmoskopi).
Sykdommen kan da oppdages før hunden begynner å utvikle symptomer på nedsatt syn.
Hos de fleste raser der sykdommen forekommer er det et krav at avlsdyrene har attest på at de er fri for sykdommen før parring.
Det kreves årlig undersøkelse så lenge hunden brukes i avl.
Det finnes ingen behandling for sykdommen. Sykdommen er arvelig, i de fleste tilfeller ligger en recessiv nedarving bak.
Det vil si at både mor og far må ha anlegg for sykdommen (symptomfrie anleggsbærere for at avkommet skal kunne få sykdommen.
Avlsanbefalingene er derfor at individer med PRA, deres foreldre, helsøsken og avkom ikke bør brukes i avl.
Hunder som ikke brukes i avl bør også undersøkes, gjerne ved 1, 3 og 5 års alder.
Hunder som har PRA får også ofte katarakt (grå stær).
GLAUKOM (Grønn stær)
Grønn stær betyr at trykket inne i øyet er for høyt.
Det er flere årsaker til at noen hunder får grønn stær, bl.annet sykdom eller skade.
Grønn stær kan også være arvelig.
Ved å foreta en trykkmåling av øyet, kan sykdommen avdekkes.
Dette gjøres ved hjelp av en Tonopen, som måler både høyt og lavt trykk på øyet.
Dette er en akutt tilstand, og synet kan gå tapt ved høyt trykk i inntil 24 timer.
For høyt trykk på øyet er meget smertefullt, og kan i noen tilfeller kontrolleres med medisiner.
I restrerende tilfeller er kirurgi eneste utvei. En shuntoperasjon kan, om det fremdeles er litt syn igjen på øyet, gi hunden synet en stund til. Ved blindhet anbefales innsetting av silikonøye.
Hudsykdommer
Leddlidelser
PATELLALUKSASJON
(Patellaluksasjon = Løse kneskåler)
Patella, dvs. kneskålen, skal normalt ligge i patellafuren på fremsiden av lårbeinetbeinet, på høyde med kneleddet.
Der blir den holdt på plass av furens kanter, leddbånd og muskler.
Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren.
Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass.
Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling (den lukserer).
Dette kan skje på innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden (lateralt).
Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass, men lett kan forskyves til siden.
Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser, men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen.
Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet, og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i 4 grader, alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger.
Medial patellaluksasjon
Denne formen for patellaluksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder.
En kan klassifisere medial luksasjon i fire grader:
Grad 1:
Patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrekt ben, og glipper tilbake på plass med en gang. Mange av hundene som har grad 1 forblir symptomfrie. Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet. Grad 1 er det vanligvis ikke nødvendig å gjøre noe med mindre hunden er mye plaget av halthet.
Grad 2:
Patella ligger vanligvis normalt, men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass. Den forblir luksert til den legges tilbake på plass
manuelt eller at leddet strekkes. Grad 2 kan opereres.
Grad 3:
Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning. Grad 3 kan opereres.
Grad 4:
Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. Ved Grad 4 ser man ofte unormal bæring og funksjon av bakben fra det stadiet da valpen begynner å gå. Ved grad 4 anbefales vanligvis avliving.
Lateral luksasjon:
Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser.
Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon. Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5 - 8 år. Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella.
Patellaluksasjon finnes hos de fleste hunderaser. Det ser ut som om tisper er mere utsatt for patellaluksasjon enn hannhunder.
En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse. Arvens betydning for denne lidelsen er ennå ikke helt kjent, da det ikke er forsket spesielt mye på dette.
Illustrasjonene viser:
A= Normal Patella. B= Medial Patellaluksasjon. C= Lateral Patellaluksasjon.
(Patellaluksasjon = Løse kneskåler)
Patella, dvs. kneskålen, skal normalt ligge i patellafuren på fremsiden av lårbeinetbeinet, på høyde med kneleddet.
Der blir den holdt på plass av furens kanter, leddbånd og muskler.
Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren.
Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass.
Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling (den lukserer).
Dette kan skje på innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden (lateralt).
Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass, men lett kan forskyves til siden.
Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser, men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen.
Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet, og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i 4 grader, alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger.
Medial patellaluksasjon
Denne formen for patellaluksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder.
En kan klassifisere medial luksasjon i fire grader:
Grad 1:
Patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrekt ben, og glipper tilbake på plass med en gang. Mange av hundene som har grad 1 forblir symptomfrie. Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet. Grad 1 er det vanligvis ikke nødvendig å gjøre noe med mindre hunden er mye plaget av halthet.
Grad 2:
Patella ligger vanligvis normalt, men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass. Den forblir luksert til den legges tilbake på plass
manuelt eller at leddet strekkes. Grad 2 kan opereres.
Grad 3:
Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning. Grad 3 kan opereres.
Grad 4:
Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. Ved Grad 4 ser man ofte unormal bæring og funksjon av bakben fra det stadiet da valpen begynner å gå. Ved grad 4 anbefales vanligvis avliving.
Lateral luksasjon:
Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser.
Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon. Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5 - 8 år. Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella.
Patellaluksasjon finnes hos de fleste hunderaser. Det ser ut som om tisper er mere utsatt for patellaluksasjon enn hannhunder.
En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse. Arvens betydning for denne lidelsen er ennå ikke helt kjent, da det ikke er forsket spesielt mye på dette.
Illustrasjonene viser:
A= Normal Patella. B= Medial Patellaluksasjon. C= Lateral Patellaluksasjon.
Symptomer:
Symptomer på patellaluksasjon kan vise seg svært tidlig, eller forbli uoppdaget til senere i livet.
Ett eller begge bakbena kan være rammet.
Symptomene er gjerne følgende: Halting, stadige bakbens-lammelser og problemer med å strekke ut kneleddet.
Trass i dette, ser man gjerne også at hunden vil stoppe opp for å strekke bakfoten ut bak seg.
Dette gjør den for å få patella tilbake til dens naturlige fure. Hunder med mild grad av patellaluksasjon kan ha bevegelser som små hopp, eller man kan se at de ”hopper over” enkelte steg. Ved å gjøre dette, klarer de å få patella på plass, frem til neste luksering inntreffer.
En hund med patellaluksasjon ser litt ”stiv” ut i benet/bena, og gjør gjerne forsøk på å ”låse” knærne, for å hindre patellaen i å bevege seg så mye. Har hunden patellaluksasjon kan den stadige ”glippingen” lett utvikle betennelser, korsbåndsskader og forkalkninger i kneleddet.
Man kan også risikere at hunden får en leddbånds-ruptur, dvs. at leddbåndet ryker. Dette er meget smertefullt for hunden.
Diagnostisering:
Din veterinær kan lett finne ut om din hund har patellaluksasjon ved palpering av kneskålene. Hunden står da på sine ben mens veterinæren strekker ett og ett bakben ut bakover, og forsøker å forskyve patellaen (kneskålen). Det kan også tas røntgenbilder for å se etter forkalkninger, samt se graden av eventuelle forandringer i benstillingen.
Det er meget viktig at en undersøker hunden med henblikk på patellaluksasjon, tidligst ved 1-års alder.
Det kan være en ide å undersøke hunden igjen ved godt voksen alder. Det er nå mulig å få registrert patellastatus på DogWeb.Det anbefales at man velger en veterinær som har avtale med NKK, slik at status blir registrert.
En skal ikke bruke hunder med patellaluksasjon i avl.
Symptomer på patellaluksasjon kan vise seg svært tidlig, eller forbli uoppdaget til senere i livet.
Ett eller begge bakbena kan være rammet.
Symptomene er gjerne følgende: Halting, stadige bakbens-lammelser og problemer med å strekke ut kneleddet.
Trass i dette, ser man gjerne også at hunden vil stoppe opp for å strekke bakfoten ut bak seg.
Dette gjør den for å få patella tilbake til dens naturlige fure. Hunder med mild grad av patellaluksasjon kan ha bevegelser som små hopp, eller man kan se at de ”hopper over” enkelte steg. Ved å gjøre dette, klarer de å få patella på plass, frem til neste luksering inntreffer.
En hund med patellaluksasjon ser litt ”stiv” ut i benet/bena, og gjør gjerne forsøk på å ”låse” knærne, for å hindre patellaen i å bevege seg så mye. Har hunden patellaluksasjon kan den stadige ”glippingen” lett utvikle betennelser, korsbåndsskader og forkalkninger i kneleddet.
Man kan også risikere at hunden får en leddbånds-ruptur, dvs. at leddbåndet ryker. Dette er meget smertefullt for hunden.
Diagnostisering:
Din veterinær kan lett finne ut om din hund har patellaluksasjon ved palpering av kneskålene. Hunden står da på sine ben mens veterinæren strekker ett og ett bakben ut bakover, og forsøker å forskyve patellaen (kneskålen). Det kan også tas røntgenbilder for å se etter forkalkninger, samt se graden av eventuelle forandringer i benstillingen.
Det er meget viktig at en undersøker hunden med henblikk på patellaluksasjon, tidligst ved 1-års alder.
Det kan være en ide å undersøke hunden igjen ved godt voksen alder. Det er nå mulig å få registrert patellastatus på DogWeb.Det anbefales at man velger en veterinær som har avtale med NKK, slik at status blir registrert.
En skal ikke bruke hunder med patellaluksasjon i avl.
HOFTEDYSPLASI (HD) OG ALBUEARTROSE (AD)
Hoftedysplasi kan man finne i alle raser, men det er i hovedsak middels store og store raser som rammes.
Gradene av HD beregnes ut fra hvor grunne og åpne hofteleddene er.
Lårhodet passer ikke helt i hofteskålen på en hund med HD.
Dette fører som oftest til slitasjeskader og forkalkninger.
Graden settes ved hjelp av røntgenbilder.
Disse sendes inn til NKK for avlesning, og registreres på DogWeb.
Hunden skal være minimum et år ved undersøkelsen (på noen store raser skal hunden være 18 mnd.)
Grader av HD:
A & B - Fri
C - Svak grad
D- Middels grad
E - Sterk grad
Artrose er når et ledd har kroniske forandringer i brusk og leddkapsel, sammen med kronisk betennelse.
Det er mange måter man kan behandle og lindre symptomene på, men man kan ikke helbrede lidelsen..
På dvergpinscheren er det ikke så vanlig å HD/AD-røntge, og det er heller ingen krav avlsmessig.
Det kan absolutt lønne seg å likevel røntge hunden, spesielt om den skal belastes hardt.
Trekking, sykling, agility, bæring av kløv m.m.
Om hunden har en grad av HD/AD er det greit å kunne tilpasse treningen, og sørge for at man ikke feilbelaster.
Man skal også passe på vekten til hunden. Overvekt vil medføre en ekstra, og unødvendig, belastning.
Fôring
Uansett om du velger å fôre tørt, rått eller varmebehandlet, så velg et kvalitetsfôr.
Det finnes uendelige mange typer fôr på markedet.
Når valpen er leveringsklar er den tilvent et fôr, og de aller fleste oppdrettere sender med dette fôret i valpepakken.
Hos Norwinstars blir valpene tilvent Vom og Hundemat (V&H) blandet med Acana valpefôr.
Vi anbefaler å fortsette med vom, men sørger for at valpene fint klarer overgangen til tørrfôr om nye eiere ønsker å fôre med dette.
Hva oppdretter fôrer med er valgt ut fra hva h*n har erfart som det beste fôret for sine hunder.
På dyrebutikker vil man kunne finne forskjellige merker og typer kvalitetsfôr.
Hos veterinær vil man finne fôr som er tilpasset hunder med spesielle behov/helsetilstander.
Enkelte veterinærer selger også Vom og hundemat.
Det finnes uendelige mange typer fôr på markedet.
Når valpen er leveringsklar er den tilvent et fôr, og de aller fleste oppdrettere sender med dette fôret i valpepakken.
Hos Norwinstars blir valpene tilvent Vom og Hundemat (V&H) blandet med Acana valpefôr.
Vi anbefaler å fortsette med vom, men sørger for at valpene fint klarer overgangen til tørrfôr om nye eiere ønsker å fôre med dette.
Hva oppdretter fôrer med er valgt ut fra hva h*n har erfart som det beste fôret for sine hunder.
På dyrebutikker vil man kunne finne forskjellige merker og typer kvalitetsfôr.
Hos veterinær vil man finne fôr som er tilpasset hunder med spesielle behov/helsetilstander.
Enkelte veterinærer selger også Vom og hundemat.
Hoggormbitt
Lettlest info finnes HER
Vær oppmerksom på at dvergpinscheren er en liten hund, og at selv om den får kortison umiddelbart
MÅ VETERINÆR OPPSØKES ved hoggormbitt!!!
Bær hunden, hold den i ro sånn at giften ikke sprer seg fortere enn nødvendig.
En liten kropp tåler mindre gift enn en stor kropp...
Motgift finnes, men er nesten ikke mulig å oppdrive (det er dyrt, og få veterinærer har tilgang på dette).
Hunden vil som regel bli behandlet med kortison og antihistaminer, samt væskebehandling.
Vær oppmerksom på at dvergpinscheren er en liten hund, og at selv om den får kortison umiddelbart
MÅ VETERINÆR OPPSØKES ved hoggormbitt!!!
Bær hunden, hold den i ro sånn at giften ikke sprer seg fortere enn nødvendig.
En liten kropp tåler mindre gift enn en stor kropp...
Motgift finnes, men er nesten ikke mulig å oppdrive (det er dyrt, og få veterinærer har tilgang på dette).
Hunden vil som regel bli behandlet med kortison og antihistaminer, samt væskebehandling.
Relevante linker
Sjeldne sykdommer/diagnoser
( få kjente tilfeller på rasen) Kjevemyositt Lyskebrokk Levershunt Feilstilte øyehår |